To renholdere vil ha betalt for dagene de satt i karantene på fritida, før de skulle jobbe på oljerigg i Nordsjøen. Det var arbeidsgiveren som påla dem å sitte isolert på et karantenehotell.

En av oljearbeiderne vitnet denne uka i Arbeidsretten.

De to sakene er plukket ut for å illustrere for retten hvordan arbeidsgiver i mange tilfeller instruerte ansatte til å sitte isolert i karantene på fritida, uten å få betalt for det.1

360 ubetalte dager
La oss spole tilbake til koronatida.

De to renholderne reiser åtte ganger offshore på jobb i året.

Arbeidsgiveren pålegger dem å sitte i opptil 14 dagers karantene før de kommer på jobb. Lengden på karantenetida varierer litt i perioden fra mars 2020 og september 2021, den kunne også være nede i sju dager.

På ett år var jobblivet til de to oljearbeiderne slik:

• Rundt 112 dager på jobb.
• Hver av dem satt rundt 90 dager i hotell-karantene før utreise til jobb
• De satt også rundt 90 dager i hjemmekarantene når de kom hjem fra jobb.

Begge var bosatt i utlandet.

De satt totalt rundt 180 dager hver i karantene i løpet av et år.

I tillegg kunne de ha fritids-karantene når de var på jobb i Nordsjøen. Det betydde at de for det meste måtte sitte isolert på sin egen lugar.

De to renholderne krever å få utbetalt rundt 250 000 kroner hver i kompensasjon for dette.

Denne saken kan ha betydning for andre saker i domstolene: Til sammen er kravene fra Styrke-medlemmer i underkant av 500 millioner kroner.

Les også: Koronasøksmål i oljebransjen: Arbeidere krever kompensasjon for ulønnet karantene

LO: Skulle ikke vært i karantene
Renholderne skulle ikke vært i karantene i det hele tatt, mener Karianne Rettedal. Hun er juridisk leder i LO-forbundet Styrke.

Mange arbeidsgivere hadde regler om karantene som var strengere enn myndighetenes, understreker Rettedal.

Og her er vi ved noe av stridens kjerne i Arbeidsretten:

Hadde disse arbeidstakerne rett til fritak fra karanteneplikten gjennom et unntak i den såkalte covid-19-forskriften?

Myndighetene hadde gitt karantene-unntak for virksomheter som var samfunnskritiske.

– Olje- og gassvirksomhet ble raskt satt på den lista. Vi mener at et stort flertall av ansatte er nødvendige for å opprettholde produksjonen, sier Rettedal.

Hun understreker at det er virksomhetene som har pålagt karantenen med bakgrunn i virksomhetens behov.

NHO
Det har ikke lyktes å få en kommentar fra advokat Eirik Hognestad, som har saken for NHO.

Ellinor Glimsjø-Tvinnereim i selskapet ESS opplyser at de på generelt grunnlag ikke kommenterer ESS pågående rettslige prosesser.

Det samme sier Offshore Norge.

NHO mener dette er en sak som gjelder tariffbestemmelsene. Et viktig argument skal være at det er arbeidstaker som plikter å gjennomføre alle typer pålegg om karantene før avgang til Nordsjøen.

678 ansatte krever en halv milliard
Saken i Arbeidsretten nå handler ikke om disse to renholderne spesielt, deres individuelle sak er allerede havnet i den ordinære domstolen. Saken deres er likevel et bakteppe for tvisten som pågår nå.

Det er flere LO-forbund som har lignende saker, opplyser Styrke-advokat Rettedal.

– Saken i Arbeidsretten kan få følger for 678 arbeidstakere i forbundet Styrke. De har krav mot 46 virksomheter, sier Rettedal.

Alle arbeidstakerne var bosatt i utlandet, det var akseptert av arbeidsgiver da de ble ansatt.

NHO har saksøkt LO
Nå er striden om karantene dratt opp på et overordnet plan: Hvordan tariffavtalen skal forstås. Helt konkret handler det om den såkalte forpleiningsavtalen som er en del av sokkelavtalene.

Arbeidsretten vil avgjøre om overenskomsten helt konkret gjelder for ansatte i ESS, som jobber med forpleining offshore.

Men det er blitt en strid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden:

Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Offshore Norge som har saksøkt LO og forbundet Styrke.

Flere av de lignende sakene i sakskomplekset er satt i bero, i påvente av dom i Arbeidsretten nå.

NHO mener at utbetaling av kompensasjon ikke er omfattet av overenskomstene som gjelder mellom partene. LO mener at overenskomstene i sammenheng med arbeidsavtalene, gir grunnlag for krav om kompensasjon.

Må ha rettslig grunnlag
Det er advokatene Lornts Nagelhus og Yvonne Evensen som har saken for LO i Arbeidsretten.

– Hvis arbeidsgivere skal komme med inngripende påbud, må de ha et klart rettslig grunnlag, sier Nagelhus.

Kollega Evensen mener at når du jobber offshore og er så mye borte fra familien i utgangspunktet, må fritiden være reell, slik at du kan bruke den slik du selv ønsker.

– Den skal ikke brukes på et hotell i et annet land, med de begrensningene alle husker fra pandemien, sier Evensen.

Siste dag i Arbeidsretten er fredag 22. november. Avgjørelsen er ventet å komme en måned etter dette.